Dressurkurset
Jeg er den lykkelige eier av en Riesenschnauser ved navn Felix. Ikke året ennå, men det ser ut til at han er helt umulig å dressere. Derfor meldte jeg ham (og meg) på et dressurkurs. Selv ikke der gjorde jeg noen fremskritt med Felix. Derimot oppdaget jeg en helt ny verden for single menn.
Av de femten deltagerne på kurset var tolv kvinner. Og som alltid når det kvinner er i flertall rundt mannen – ble det kamp om oppmerksomheten. Nå vet ikke jeg hva de andre to kompisene fikk ut av de ti kveldene kurset varte, men jeg lyktes med hele tre av kvinnene. Med alle falt det seg naturlig å benytte hundestillingen…
De to første var i midten av trettiårene og jevngamle med meg. De var begge gift. Gode og snille, men noe utflytende i fasongen. Det lille handikapet, om jeg kan kalle det det, forsøkte de å utjevne ved å være ville i køya. Resultatet var at jeg tok det jeg fikk uten å vise meg særlig interessert. Som planlagt avlyste begge neste stevnemøte.
Den tredje kvinnen var på den annen side en liten premietispe. 23 år – og som jeg spøkte med; så vidt kvitt hvalpefettet. Høy, med langt, mørkt hår og gjerne kledd i disse lave jeansene som er designet for å få menn til å mane fram sprekker i fleng. Med en kort topp til, og bryster hvis eneste oppgave lot til å være å holde det nevnte plagget oppe, var det komplett umulig å la være å kikke på Sigrid. Read more