Min lesbiske hybelvertinne
Hybelen lå på loftet i en eldre, slitt leiegård men var passe rimelig for en førsteårstudent som meg. Huseier hadde et skarpt ansikt, de brune øynene fulgte meg når jeg gikk og kom tilbake etter forelesningene og jeg grøsset når jeg måtte hilse på henne. Hun var alltid iført en rustrød morgenkåpe med innviklet gullmønster innvevd og det skittengrå håret sto i stil med de røykgule kloaktige fingrene, et inntrykk som ble ekstra forsterket av lange, blodrøde negler. Hun minnet om en gribb som rev og slet i blodige kadavre med sine blodrøde smale lepper. Forbausende var tennene hennes hvite og jevne og hun hadde et innbydende smil, av og til.
Jeg holdt meg mest for meg selv, følte meg for stor til å tigge om at andre skulle bli mine venner, dessuten ville jeg helst være alene.