Hun hadde taket på det: Kunne suge – ingen tvil om det. Jeg lekte med de små, faste brystene hennes mens hun jobbet meg frem til utløsning. Jeg kom som en AG 3 – rene mitraljøsen. De korte sprutene flakset utover bakken og traff grusen med hørlige klask.
Jeg festet øreklokkene. Jenta på bakken foran meg flyttet det ene kneet ut for å ligge stødigere. Som den sunne 29-åring jeg er glante jeg automatisk på den struttende stumpen som stakk ut av kanten på feltjakka som var glidd opp til korsryggen hennes. Så kom smellet. Trykket forplantet seg ned til nøttene min og fikk det til å krible. Anne sikret geværet, la det ved siden av seg og kom seg på bena.
– Innertier, sa jeg og rakte henne kikkerten. Hun tok den og studerte blinken hundre meter foran oss. Høsten var så vidt i emning. Noen gule blader hist og pist blant alt det grønne viste at sommeren var på hell.
– Bedre blir det ikke, smilte hun. Hun gav meg kikkerten og tok av seg jakka.
– Pause alt nå, Anne? spurte jeg forundret. Hun hadde bare skutt en serie på ti skudd liggende. Vanligvis tok hun både liggende, knestående og stående på rad før hun pustet ut.
– Mmm, svarte hun og smilte på nytt. Hun fingret med beltespennen. Til min overraskelse løsnet hun beltet, men stoppet slett ikke der. Med åpen munn ble jeg vitne til at buksa forsvant. Hun sto i trusa – som med all tydelighet viste at hun hadde mørkt hår der nede, og kneppet rolig opp skjorteknappene på den rutete, tykke flanellskjorta med skinnlapper på albuen. Hun vrengte seg ut av den.
Og der sto hun foran meg: 19 år, søt, med små bryster og nokså smale hofter.
– Nå? sa hun spørrende og viste med hendene at det var fritt frem for å plukke av det siste, forlokkende plagget. Jeg lot meg ikke be to ganger. Trakk trusen ned og bøyde meg samtidig ned og kysset henne. Tungen hennes fant veien inn i munnen min og virvlet lekende rundt.
Den milde høstluften var frisk og leken mot rumpeballene mine da jeg sekunder etterpå sto i Adams drakt med en kjempestå vippende mot den nokså lille Annes mage. Hun klemte hendene rundt rumpeballene mine og trakk meg inntil seg. Pikken lå i klem mot den glovarme jentemagen. Hun slapp meg og gikk ned på kne.
Munnen hennes satt omkring kuken min som en spekalv suger på fingeren. Åi, åi, åi! Jentemunnen sugde hardt mens tungen gikk over kukhodet som om pikken var en iskrem. Jeg tok et skritt bakover. Anne mistet taket med munnen. Kuken gjorde et par vipp før hun fikk tak i den og puttet den i munnen igjen. Jeg gispet, stønnet og sviktet i knærne – men greide å holde meg på bena til tross for at det var så vanvittig deilig å kjenne Annes varme munn om kuken.
Hun hadde taket på det: Kunne suge – ingen tvil om det. Jeg lekte med de små, faste brystene hennes mens hun jobbet meg frem til utløsning. Jeg kom som en AG 3 – rene mitraljøsen. Lynkjapt styrte hun meg unna ansiktet. De korte sprutene flakset utover bakken og traff grusen med hørlige klask.
Jeg gikk rett ned. Banga knærne i bakken og ulte som en ulv til den siste spasmen døde ut.
Men Anne hadde ingen planer om å la meg få igjen pusten etter blåsen: Med erfarne hender runket hun meg stiv – deretter klatret hun opp på meg. Jeg holdt henne under rumpeballene – så spenstige og velformede som du kan ønske deg dem – til jeg fikk lirket pikken under og inn i henne.
Det var uhyrlig vanskelig å holde balansen. Takket være Annes dyktige underlivsbruk greide jeg likevel å stå noenlunde stødig. Aldri har jeg kjent ei fitte så trang som hennes. Hun jukket frenetisk – holdt seg fast i skuldrene mine, la seg bakover og var hyperrask med underlivet.
At jeg greide å stå på bena den korte tiden det tok å sprute henne full var et under. Men jeg sto – og kom. Og hun kom. Etter bevegelsen og ropene å dømme flere enn én gang.
– Er du blitt helt sprø, jente? Ikke at jeg har noe i mot dette. Men jeg er tross alt skytetreneren din, og vi burde kanskje tenke på å ha et profesjonelt forhold? sa jeg.
– Vi har et proft forhold nå, Petter, gliste hun – den søte, lille jenta som ligger helt på landstoppen når det gjelder skyttertalenter. – Jeg har vært kåt på deg i månedsvis. Klarte ikke å holde meg mer. Hun fniste – og møtte fryktløst blikket mitt.
Jeg klarte ikke annet enn å flire. Deilig er deilig. Det sier jeg ikke nei takk til. På skytebanen var det stille, nå. Bare skjærene skvaldra og sladra av full kraft – sannsynligvis om de umoralske menneskene i deres nærhet.
Jeg stakk armen inn i skjortermet og begynte å trekke skjorta på meg, men Anne stoppet meg.
– Nei. Jeg har ikke kommet gjennom serien ennå. Stående, knestående – hun regnet på fingrene. – Har igjen liggende.
Flirte hun – og løftet de ertende puppene mot meg. Vortene sto stive og lengselfullt ut i været. Jeg la henne ned på bakken for å fullføre treningsøkten…