Sommerkår sommerpike

Hun trakk forhuden tilbake i én bevegelse og løftet på hoftene. Jeg merket at hånden hennes forsvant et øyeblikk og at hun rotet i underlivet sitt – og så masserte hun kukhodet vått med sin egen fittesaft. Det varte ikke lenge før hun hest stønnet frem et ønske om å bli tatt.

Hun satt på fanget mitt. Jeg fikk umiddelbart stå. Hun lo mot meg, ga meg et raskt kyss på kinnet og reiste seg. Skrittene hennes var raske og lette der hun gikk over terrassen og forsvant inn verandadøren. Selv satt jeg igjen som den reneste dumrian. En mann i midten av førtiårene i t-skjorte og shorts med bul på. Og hun: Maria, i begynnelsen av tyveårene. Brun, slank og deilig i den minste bikini man kan få på seg. Brystene var runde og innbydende bak de altfor små koppene som nærmest bare skjulte vortene. Jeg hadde tydelig kunnet se den mørkere huden rundt brystvortene – og det synet, sammen med det umulig forglemmelige faktum at kjønnet hennes befant seg bare noen centimeter fra pikken, gjorde at naturen gikk sin gang.

Selv om hun hadde kysset meg og ledd, var jeg nå sikker på at sommerpiken hadde fløyet sin vei. Maria var min nabo på hytta i Homborgsund. Den nydeligste kvinnen du kan tenke deg, som sammen med moren oppholdt seg i skjærgårdsparadiset noen vakre sommeruker hvert år. Selv har jeg mer eller mindre flyttet inn her nede – og var blitt godt kjent med dem. Som en bonus; iallfall en gest fra Skjæbnen; bød mine svaberg på behageligere solbadmuligheter enn deres. Og mor og datters toppløse kropper – når de trodde seg alene helnakne – hadde romstert i fantasien min lenge.

Men nå hadde jeg nok gått for langt. Røpet mitt begjær etter ungdommens ynde – for å si det litt Gabriel Scottsk. Jeg ble glad da jeg hørte skrittene hennes over gulvet på vei ut igjen. Og idet hun svingte ut på terrassen ble jeg simpelthen lykkelig. For Maria hadde ikke en tråd på kroppen. Hun var en åpenbaring. Nokså slank og lang, med tydelige kurvede hofter og nokså tunge bryster som yppet seg mot den blå sommerhimmelen over den speilblanke fjorden.

Lårene var runde, lange og dannet det perfekte møtepunkt for den søte lille sprekken som stakk ertende frem mellom bena hennes. Hun var barbert – noe jeg hadde registrert at også moren var. Maria smilte med det uskyldige, skøyerfjeset – la seg på ryggen på en av luftmadrassene som lå på terrassegulvet og skilte bena.

Jeg var mellom dem på to sekunder. Flådde av meg tøyet – og plasserte hodet mellom de varme, solbrune lårene. Hun smakte salt – som selve sommersjøen som blinket i bukta utenfor svabergene nedenfor oss. Jeg stakk tungen inn – og hun svarte med å skille bena ytterlige og stønne høyt. Jeg lot tungen rotere inne i henne en stund, til hun begynte å støte i mot med hoftene. Da skiftet jeg taktikk: Slikket og småbet i de nydelige ytre skamleppene – like perfekte som kroppen, det lyse håret og de velproporsjonerte armene og lange bena hennes. Hun lå og småskalv mens jeg slikket i vei.

Jeg fant å måtte besøke de yppige brystene hennes også: bløtkake må spises fersk. Jeg slikket og kysset den lille, frekke maven med den piercingprydede navlen og nådde omsider de fristende fruktene der bærene vinket meg stivt og deilig velkommen.

Det ble liv under meg. Hun stakk armen inn mellom kroppene våre og fant pikken. Med vante bevegelser masserte hun den. Hun trakk forhuden tilbake i én bevegelse, løftet på hoftene – jeg merket at hånden hennes forsvant et øyeblikk og at hun rotet i underlivet sitt – og masserte kukhodet vått med sin egen fittesaft. Det varte ikke lenge før hun hest stønnet frem et ønske om å bli tatt.

Hun var trang, varm og skjelvende. Selv om jeg er en erfaren mann, måtte jeg virkelig kontrollere meg selv for ikke å komme før Maria hadde fått sitt. Jeg tok henne med langsomme, jevne tak til hun gikk i bro under meg og ropte høyt sine ja utover sommerdagen.

Det ble min drømmesommer, som varte til studieåret begynte i slutten av august i fjor, da Maria dro tilbake til Oslo. Jeg er glad jeg tok henne da jeg hadde sjansen. Det er ikke det man gjør man angrer på, men alt man ikke gjorde. Jeg kommer aldri til å angre på Maria.

Send Svar

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *