Hånden gled lynsnart inn mellom bena mine, og en tommel la seg mot den søkkvåte kløften. Jeg presset underlivet mot ham.
Jeg er en vel 40 år gammel kvinne som kjører drosje i Oslo. Ser nok yngre ut enn jeg er. Populær, etter alle tilbudene om middag og andre mer rett på sak-ting å dømme.
Ekteskapet har gått inn i rutinefasen, og hva er mer naturlig da enn at en dame iblant får lyst på litt ”utenom”. Jeg vurderte lenge om jeg torde ta sjansen. Da jeg fant ut at jeg virkelig hadde lyst på fremmed mann, slo det meg at yrket mitt bød på uante muligheter i så henseende.
Tirsdag 11. mars i fjor innledet jeg mitt hemmelige liv. En ung mann i begynnelsen av tyveårene viftet meg inn til siden oppe i Thorvald Meyers gate. Han skulle til studenthjemmet på Blindern. Han var snauet på hodet, som så mange nå for tiden. Virket veltrent og var hyggelig, blid og edru.
Samtalen gikk på veien oppover. Jeg hadde visse problemer med å konsentrere meg. Kroppen min var innstilt på elskov, og den hadde vært det noen timer. Turen fant sted litt over åtte om kvelden, og skiftet mitt begynte rundt fire. De fire klokketimene hadde jeg fantasert om riddere og deres lanser, så jeg var godt bløt.
Ingenting skjedde før jeg stanset utenfor studenthjemmet og slo av taxameteret. Lyset i kupeen kom på. Som en skjebnens tilskikkelse fumlet kunden såpass med betalingen at noen mynter falt ned i førersetet, og gled selvfølgelig inn under rumpa. Det ble jo litt latter ut av det – og uten at jeg tenkte over det, sa jeg til ham at han fikk plukke opp sølet sitt selv.
Hvilket han gjorde. Modig mann, forresten. Hånden gled lynsnart inn mellom bena mine, og en tommel la seg mot den søkkvåte kløften. Jeg presset underlivet mot ham. Et stønn unnslapp leppene mine. Jeg slo ut taxameteret, satte giret i drive og kjørte raskt ned til Marienlyst og til et strøk med mange eldre beboere, der jeg visste det nærmest aldri var trafikk om kveldene.
Han drev på med sitt under kjøreturen. Bena mine skalv, og kjøringen ble nok litt hakkete. Et par røde lys passerte jeg også. Jeg fikk kneppet opp buksene hans på veien ned, og ble bare helt vill av å kjenne pulsen i den varme ståpikken banke mot håndflaten min. Han stønnet og ba meg ta det rolig, for han var ikke sikker på om han greide å holde seg særlig lenge.
Jeg stoppet i enden av en bakgate og parkerte. Trykket på taxameterets pauseknapp, slapp seteryggen helt tilbake og trakk uniformsbuksen av. Trusen gikk samme veien. Fingrene hans var ivrige mot kjønnet mitt. En finger gled inn og begynte å massere skjedeveggene. Han var dyktig med fingrene, og jobbet meg frem nesten til klimaks før han la hodet i fanget mitt og kysset de fuktige leppene der nede.
Det gikk ilinger gjennom meg. Plassen tillot jo ingen krumspring, og jeg forsøkte å holde bena stille. Det var ikke enkelt, og det å være sprengkåt og samtidig forsøke å ha en viss kontroll gjorde meg bare enda villere. Han kysset meg oppover magen, fikk kneppet opp jakka og skjorta og begynte å kysse puppene.
Hendene hans drev på mellom bena mine og gjorde utrolige deilige ting der. Han flyttet den ene ledige hånden til brystpartiet mitt, og klemte og masserte på en varsom, skjønn måte. Jeg var totalt klar.
Snart greide jeg ikke mer. Spenningen, og den kåtheten som hadde bygget seg opp gjennom ettermiddagen, og som nå var flydd i været som en rakett, samt tanken på den deilige gutten, gjorde at det kom bittesmå klimaksutbrudd. Jeg måtte ha ham i meg før jeg kom for alvor.
Han la seg over meg i førersetet. Takket være den romslige Mercedesen, gikk det fint. Han var ikke så veldig stor, men ivrig og veldig, veldig stiv. Vi knullet som best vi kunne, plassen tatt i betraktning, og orgasmen og utløsningen matchet helt perfekt.
Jeg kjente at en voldsom varme bygget seg opp på sekunder, for så eksplodere i et inferno av ild, og deretter slukne og etterlate seg en behagelig glød i underlivet.
Vi klinte og koste en stund, men jeg hadde ikke roen til å ligge med ham en gang til. Vi kvinner er født pliktoppfyllende, og jobben ventet. Jeg kjørte tilbake til adressen på Blindern og slapp ham av. Turen fikk han gratis, jeg hadde ikke hjerte til å kreve betaling.
Noen uker etterpå bød sjansen seg igjen, nesten på samme måte. Det munnet også ut i et herlig stikk, denne gang i nærheten av Teknisk Museum på Kjelsås. Etter hvert ble jeg ganske dreven, og lærte meg å lese signaler. Nå går det greit å faktisk være helt ærlig og spørre rett ut. Jeg gir meg selv et nummer en gang i måneden som gave. Og takket være yrket mitt er sjansen for å bli oppdaget lik null. Jeg trives som sædcellen i livmora!